2.2 Respiratoriske volum Listen

Å puste består av to prosesser: å puste inn og å puste ut. Å puste inn er en aktiv prosess. Det betyr at du gjør en aktiv handling når du puster inn, du bruker energi. Det fordi du kontraherer diafragma og interkostalmusklene når du skaper det undertrykket som skal til for å dra luft ned i lungene. Diafragma dras nedover mot abdomen, og interkostalmusklene hever og utvider toraks (fig. 8).

Å puste ut er derimot en passiv prosess. Du bruker ikke energi, men slapper av musklene dine som trekker seg sammen på grunn av deres elastiske egenskaper. I tillegg virker både overflatespenningen inni og de elastiske fibrene utenfor alveolene også slik at lungevevet trekker seg sammen. Samlet skapes det med andre ord et overtrykk når lungene presses sammen, og luften i lungene presses ut.

Hver gang du puster inn, trekker du inn ca 500 ml (½ liter) luft (fig. 9). Tilsvarende volum puster du ut. Dette volumet som du puster inn/ut under normal, rolig respirasjon kalles tidevolumet. Dette volumet luft erstatter på ingen måte den luften som fins i lungene, luften i lungene friskes bare litt opp hver gang du puster inn (se under).

Selv etter at du har pustet ut (på normalt, rolig vis), vil du kunne presse ut ytterligere 1500 ml luft. Dette kaller vi ekspiratorisk reservevolum. Selv etter dette vil du fortsatt ha ca 1000 ml luft i lungene du på egen hånd ikke er i stand til å kvitte deg med. For å bli kvitt dette restvolumet (fig. 9), må du sannsynligvis overkjøres av en dampveivals.

Fig. 9

Fig. 9

 

Når du har pustet inn normalt, kan du tilsvarende forsatt trekke inn betraktelig mye mer luft. Dette volumet du kan trekke inn utover tidevolumet kalles for inspiratorisk reservevolum og dette volumet er i overkant av 3000 ml.

Tidevolum, inspiratorisk reservevolum og ekspiratorisk reservevolum kalles samlet vitalkapasitet (fig. 9) og angir det totale volum luft i lungene du kan regulere. Summen av alle de ulike volum, altså tidevolum, inspiratorisk reservevolum, ekspiratorisk reservevolum og restvolumet er lungenes totalkapasitet.

En av flere tester på normal lungefunksjon er i hvor stor grad du er i stand til å blåse ut all luft på ett sekund, etter maksimal innpust (volum tilsvarende vitalkapasitet). Normalt vil du klare å blåse ut 80 % av dette volumet på ett sekund. Slike tester kan for eksempel fortelle om nedsatt lungefunksjon.

 

 

 

Oppgave: Husker du forskjellen?

Tidevolumet
Volumet som du puster inn/ut under normal, rolig respirasjon, ca. 500 ml (½ liter) luft hhv. inn og ut
Ekspiratorisk reservevolum
Selv etter at du har pustet ut (på normalt, rolig vis), vil du kunne presse ut ytterligere 1500 ml luft.
Inspiratorisk reservevolum
Volumet du kan trekke inn utover tidevolumet, i overkant av 3000 ml.

Tidevolumet
Inspiratorisk reservevolum
Ekspiratorisk reservevolum