English
Surfaktant er et slags såpelignende stoff som opphever overflatespenningen i alveolene. Overflate-spenningen skapes av den tynne filmen av vann som kler innsiden av alveolene.
Du har sikkert sett at noen insekter går på vannet? Og dersom du er forsiktig, kan du få en nål til å ”flyte” i et kar med vann. Det kan se ut som om det ligger en hinne på vannet som insekter og nålen flyter på, det vi kaller for vannskorpa. Forklaringen er at på vannets overflate (der vann møter luft) bindes vannmolekylene ekstra sterkt sammen, de trekker på hverandre, og skaper en overflatespenning som på sett og vis kan karakteriseres som en hinne på vannet.
Dersom du tilsetter en dråpe Zalo i karet ditt med vann, synker nålen umiddelbart. Zalo og andre såpers egenskaper er at de både er fettløselige og vannløselige, som fosfolipidene (se tema om biokjemi). Hvis de tilsettes i vann, blir de liggende i vannskorpen, fordi den fettløselige delen ikke løser seg i vann men blir frastøtt. Denne delen blir stående opp i luften. På denne måten infiltrerer såpemolekylene de vannmolekylene som danner overflatespenningen og opphever dermed en del av overflatespenningen. Nok til at nålen ikke holder seg flytende. Slik opphever Zalo overflatespenningen i vannskorpa, der nålen tidligere fløt.
La oss nå gå tilbake til alveolene. I og med at det ligger en film av vann inne i de kuleformede alveolene, vil kreftene i overflatespenningen søke å trekke alveolene sammen. Spenningen søker å få dem til å kollapse. For å motvirke dette, skiller type-II- cellene ut denne surfaktanten som opphever overflatespenningen i vannet (à la Zalo) for å motvirke at alveolene skal kollapse.
Surfaktant produseres først helt i slutten av fosterlivet. Manglende surfaktant er derfor et reelt problem hos fortidligfødte barn, da lungene har vanskelig for å åpne seg på grunn av overflatespenningene i alveolene. Dette kan behandles med surfaktantlignende medikamenter.
Fig. 6
