1.1 Øvre luftveier

Nesehulen er delt i to med en skillevegg. Hvert av de to hullene i nesen leder til hver sin halvdel i nesehulen. Luften fra hver halvdel møtes og blandes helt bak ved den myke ganen.

I hver halvdel av nesehulen har vi tre folder (choncae nasalis fig. 2). Disse gir nesehulen stor overflate. Luften som pustes inn går inn i nesehulen og fordeler seg over og under disse tre foldene. Her filtreres, fuktes og varmes luften opp. Inni nesehulen finner vi mukus som holder på fuktighet, samt fanger støvpartikler etc. I tillegg finner vi celler med cilier som børster partikler vekk. Ciliene som ligger fremst i nesehulen, børster fremover mot neseåpningen, mens ciliene posteriort i nesehulen børster partikler bakover slik at dette havner i svelget og til slutt i magesekken, der eventuelle bakterier drepes av magesyren. Cellene som lager dette slimlaget sekrerer også ulike stoffer som lysozymer og defensiner som har antibakteriell effekt. I tillegg til dette har også nesehulen funksjon som resonanskammer og som luktorgan. Det er i taket ved de øverste foldene at sansecellene for lukt ligger (se temaet om sansene).

Fra nesehulen ledes luften over i svelget (farynks). Farynks inndeles anatomisk i tre regioner (fig.2):

• nasofarynks (den øvre del)
• orofarynks (den midtre del)
• laryngofarynks (den nedre del)

I nasofarynks finner vi mandler. Åpningen fra øretrompeten ledes hit. I veggen i nasofarynks har vi skjelettmuskler, og det er ved hjelp av disse vi initierer svelgprosessen.

I orofarynks blir luft og mat blandet. Også her finner vi mandler. Nederst, i laryngofarynks, har du mer og mer av glatte muskler som overtar svelgprosessen etter den er initiert i nasofarynks.

Under laryngofarynks finner vi strupehodet (larynks, fig. 2). Det er i larynks stemme- båndene ligger, men larynks har også andre funksjoner enn å skape lyd. Larynks er  en luftpassasje som leder luften inn til trakea (luftrøret). I dette området kan vi veksle mellom luft og mat, der luften ledes inn i trakea, mens maten ledes videre ned i øsofagus (spiserøret). Når du puster vil du normalt ikke svelge, og når du svelger bør du ikke puste. Epiglottis (strupelokkbrusken) har en aktiv rolle i dette. Epiglottis styrer vekslingen mellom luft og matleveranse ved at den legger seg over trakea i det du svelger og slik lukker igjen luftrøret og hindrer at mat havner i trakea.

Fig. 2