English
Alveolene, sammen med de respiratoriske bronkiolene, utgjør det vi kaller for respiratorisk sone. Det er her vi har utveksling av gasser mellom luft i alveolene og blod i omliggende kapillærer (fig. 5). Barrieren mellom luft og blod er derfor her svært tynn. Epitelet i alveolene, det vi kaller type-I-celler, er enlaget plateepitel (se tema om histologi). Dermed blir barrieren mellom blod og luft så liten som histologisk mulig.
I tillegg til kapillærene, er alveolene omgitt av elastiske fibre (bindevev). De elastiske fibrene søker å klemme alveolesekkene sammen. På den måten blir lungevevet et elastisk vev som kan ekspandere (når du puster inn) og klemme seg sammen igjen (når du puster ut), sistnevnte uten å bruke kraft eller energi.
Alveolene er organisert i ”klaser” av luftfylte blærer. Porer mellom naboalveoler gjør at luften kan diffundere fra en alveole til en annen. På den måten vil gassene i alveolene diffundere og slik gjøre konsentrasjonen av de ulike gassene relativt lik over alt i respiratorisk sone.
I alveolene har vi, i tillegg til type-I-celler som danner selve alveoleveggen, andre celletyper (fig. 6). Makrofagene tilhører immunsystemet og spiser partikler, invaderende mikroorganismer etc. som måtte ankomme alveolene. Type-II-cellene er celler som skiller ut surfaktant (se under).
Inni alveolene befinner det seg en tynn hinne eller film av vann, for alveolene er ikke tørre. Denne fuktigheten er avgjørende for å opprettholde diffusjon av gasser over cellemembranen, inkludert alveoleveggen. Gasser diffunderer ikke over tørre membraner.
Fig. 5
Fig. 6
