2.1 Lufttrykk

Lufttrykket der du nå sitter – om du da ikke sitter på en fjelltopp – er ca 1 atmosfæres trykk (atm). Det tilsvarer ca. 760 mmHg. Men hva er egentlig lufttrykket?

Tenk deg en tett beholder, for eksempel en tett boks. Inn i denne fører du ren oksygengass. Som beskrevet under temaet om diffusjon (se cellebiologi) er alle molekyler i bevegelse (bortsett fra det absolutte nullpunkt, ved -273°C). Oksygenmolekylene  spretter  da  omkring inni  boksen,  kolliderer med  hverandre og  kolliderer med  veggene i boksen. Det er disse kollisjonene mot veggen som skaper trykket; kollisjonene trykker veggen utover. La oss nå si at du forminsker boksen (for eksempel trykker den sammen ved hjelp av et stempel), naturlig nok vil da gassmolekylene kollidere oftere med veggen. Vi sier at trykket øker. Forminsket volum for en gitt mengde gassmolekyler, skaper høyere trykk. Motsatt vil et større volum, som gir større avstand mellom gassmolekylene, gi et lavere trykk (fortutsatt samme antall gassmolekyler).

Om du halverer volumet til boksen, dobles trykket. Dobler du volumet i boksen – vil trykket bli halvert.

I luften rundt deg tilsvarer trykket altså det som er definert som 1atm. Drar du på campingtur til Himalaya, synker trykket, fordi jo høyere fra havets overflate du befinner deg, jo mindre trekker gravitasjonen på gass molekylene – og jo større avstand blir det mellom gassmolekylene.