English
Basert på det faktum at luften i lungene bare friskes opp litt for hver pust, og at oksygengass (O2) og karbon- dioksidgass (CO2) diffunderer fra henholdsvis alveoler og blod (se under), forstår vi at gassammensetningen i alveolene ikke er identisk med luften rundt oss (fig 10).
I luften er PO2 ca 159 mmHg, og PCO2 ca 0,3 mmHg.
I alveolene er PO2 ca 104 mmHg, og PCO2 ca 40 mmHg.
Blodet som ankommer alveolene har et PO2 på ca 40 mmHg (fig. 10). Det betyr at det er mye større oksygentrykk i alveolene enn i blodet. Derfor diffunderer O2 fra alveolene til blodet. Diffusjonen, slik at det blir lik mengde gass i blodet som i alveolene (104 mmHg) er unnagjort på 0,25 sekund. Det tilsvarer ca 1/3 av den tiden blodet er i kapillærene ved normal, rolig fysisk aktivitet. Det betyr altså at om blodets hastighet øker tre ganger, vil blodet fortsatt ha nok tid i kapillærene til å ta opp maksimalt O2.
I kroppens ulike vev vil PO2 ligge på ca 40 mmHg på grunn av kontinuerlig forbruk i mitokondriene. Med andre ord vil oksygengass diffundere fra blodet til vevet, mens når det forlater vevet er PO2 tilbake til ca 40mmHg.
Det partielle trykket til karbondioksid i alveolene ligger på ca 40 mmHg (fig. 10). I venøst blod er PCO2 ca 45 mmHg. Det betyr at CO2 diffunderer fra blod til alveolene slik at PCO2 i blodet som forlater lungene er 40 mmHg. I de ulike vevene produseres CO2 som biprodukt av ATP-produksjonen og PCO2 ligger på 45 mmHg. Dermed diffunderer CO2 til blodet der PCO2 er lavere (ca 40 mmHg).
Fig. 10
