2.3.2.1 Bikarbonat (HCO₃ -)

Bortimot 70 % av CO₂-transporten i blodet skjer i form av bikarbonat (kjemisk formel: HCO₃-). Bikarbonat dannes ved at CO₂ reagerer kjemisk med vann (H₂O) og danner karbonsyre (H₂CO₃). Karbonsyre spaltes så til bikarbonat (HCO₃-) og H+ (protoner) etter den kjemiske likningen beskrevet i figur 13 (formelen).

Pilene (← →) som peker i begge retninger viser til at denne reaksjonen går i begge retninger, altså er reversibel. Reaksjonen i kroppens vev der CO₂ produseres, går som vist i likningen fra venstre mot høyre. Når blodet ankommer alveolene, går likningen andre veien og CO₂ diffunderer ut av blodet. Når det skjer, forbrukes bikarbonat (HCO₃-) og H+ til å lage CO₂ og vann (H₂O). CO₂ forsvinner ut i lungene.

Denne kjemiske reaksjonen skjer både i blodets plasma og inni de røde blodcellene. Inni de røde blodcellene skjer denne reaksjonen tusen ganger raskere enn i blodets plasma fordi de røde blodcellene inneholder enzymet karbonsyreanhydrase som katalyserer produksjonen av karbonsyre (H₂CO₃) fra CO₂ og vann (H₂O) – og omvendt.

Definisjonen på en syre er et stoff som avgir H+, slik vi ser karbonsyre blir spaltet til bikarbonat og H+ i figur 13. Det er viktig å legge merke til at H+ er en del av denne reaksjonen, for figuren forteller oss at det er en sammenheng mellom CO₂ og syre i blodet. Hvis CO₂-nivået i blodet øker, øker mengden karbonsyre. Da øker også H+, og det er denne som bestemmer pH. Altså, jo mer syre, jo mer H+ og jo lavere blir pH. En logisk konsekvens av dette blir at respirasjonen bidrar til å regulere blodets pH. Blåser du ut mye CO₂, forbrukes det H+ for å kunne gjøre dette i tråd med den kjemiske ligningen (fig 13). Da forsvinner det syre fra blodet og pH-verdien øker. Syre-base-regulering blir gjennomgått i temaet nyrefysiologi.