English
Når et Hb-molekyl har bundet fire O2–molekyler, sier vi at dette Hb er mettet med O2. I fysiologi er vi sjelden interessert i ett Hb-molekyl alene, men heller det totale bildet, det vil si blodets O2-metning. Når blodet er 100 % mettet med O2 betyr det at blodet har tatt opp det O2 det er i stand til.
Hvor stor O2-metning man oppnår i blodet er avhengig av PO2. Figur 14 viser forholdet mellom PO2 og O2-metning. Denne viser at ved PO2 over 90 mmHg er blodet 100% mettet med oksygen. Figuren viser videre at ved PO2 over 70 mmHg er metningen over 95 % og ved PO2 på 40 mmHg er metningen ca 75%.
Basert på det vi kjenner til av PO2–verdier i kroppen (se over), vil du fra figur 14 se at blod som forlater alveolene (der PO2 er 104 mmHg) er 100 % mettet med O2. I vevet, der PO2 er ca 40 mmHg, vil O2 avgis og O2-metningen i venøst blod blir derfor ca 75%. Basert på dette resonnementet, er det altså bare 25% av O2 som blir avgitt i vevet. Resten blir med tilbake til lungene. O2-metningen vil altså normalt variere mellom 100% og 75% i arterielt og venøst blod i den systemiske delen av sirkulasjonen. Det betyr at vi har en ganske stor reserve av O2 i blodet til enhver tid under normale, rolige forhold.
Fig.14
Når PO2 synker lavere enn 40 mmHg, blir kurven bratt, og det skal bare en liten forandring til i PO2 under 40 mmHg for å gi store utslag i metningen. En liten forandring i PO2 fører til at en taper veldig mye oksygen fra blodet. Når O2-metningen ligger under 75% så har man derfor en tilstand som kalles hypoksi (for lite oksygen).
Hypoksi er en kritisk tilstand, fordi ved en metning under 75% / 40 mmHg er blodets O2-nivå lavere eller lik nivået i vevet, og du kan dermed ikke avgi O2 til vevet! I tillegg er kurven som nevnt bratt, slik at det skal veldig lite til for å tape mye av metningen og slik i verste fall få en metning i blodet som er lavere enn det som er normal PO2 i vevet. Av denne grunn gis det oksygen til pasienter med hypoksi og i god tid før det.
Blodets O2-metning påvirkes av blodets O2– og CO2-mengde, temperatur og pH (vær obs på at pH og CO2-mengde henger tett sammen, se over). Figur 15 viser at både økt CO2-mengde/senket pH samt økt temperatur senker hemoglobinets evne å binde og holde på O2. Vi ser av figuren at kurvene flyttes mot høyre, metningen for en gitt PO2 avtar. Dette er fysiologisk sett like genialt som det er interessant: Økt CO2-mengde (eller senket pH-verdi) og økt temperatur finner vi stort sett i aktive vev, der energiforbruket og energibehovet er stort. Dette skjer for eksempel i skjelettmusklene under fysisk aktivitet. Ifølge figur 15 ser vi at når slike fysiske endringer oppstår, avtar metningen. Det er det samme som at O2 ikke binder seg så godt til Hb, men i stedet løsrives. Ergo, O2 er ved økt aktivitet tilgjengelig i større grad i vevet enn ved lavere fysisk anstrengelse. O2-tilgjengeligheten øker altså der det trengs, når det trengs.
Fig.15
