English
Oksygen har som funksjon å gjøre mitokondriene i stand til å lage ATP av glukose, og karbondioksidgass er et biprodukt av denne prosessen. Det respiratoriske apparat har som funksjon å lede oksygengass til lungene som så diffunderer til blodet og følger blodbanen til hele kroppen. En like viktig funksjon er å lede karbondioksidgass andre veien. Respirasjonen består av to prosesser, en aktiv og en passiv. Den aktive prosessen er å puste inn. Det krever muskelkontraksjoner i diafragma, mellomgolvet, og interkostalmusklene som ligger mellom ribbeina (os costae). Kontraksjoner i disse musklene utvider volumet i toraks med påfølgende undertrykk. Luften dras dermed inn gjennom nesehulen. Luften som dras inn, ca 500 ml, fyller ikke lungene, men ca 350 ml frisker opp gassblandingen i alveolene. Oksygengassen i alveolene diffunderer til blodet som mettes 100% og fraktes til kroppens organer og vev. I vevet diffunderer gassen igjen, men nå fra blodet til omliggende celler. Tilsvarende diffunderer karbondioksidgass, som produseres i vevet, til blodet. Blodet transporteres så til lungene der karbondioksid diffunderer til alveolen og blir med luften som pustes ut. Denne prosessen, å puste ut, er den passive prosessen av respirasjonen. Dette skjer når inspirasjonen, det vil si muskelkontraksjonene, opphører og musklene og lungevevet trekker seg sammen på grunn av musklenes elastisitet, de elastiske fibrene som omgir alveolene og overflatespenningen inni alveolene.
