Oppsummering

Respirasjonen består av inspirasjon som er en aktiv prosess, og ekspirasjon som er en passiv prosess. Inspirasjonen styres av flere sentre i medulla oblongata og pons som gir kontraksjoner i diafragma og interkostalmusklene. Effekten blir at diafragma presses ned mot abdomen, og brystkassen heves fremover og utvides noe. Dette skaper et undertrykk i toraks som dermed trekker luften inn. Hver gang du trekker inn luft, trekker du inn ca 500 ml, men av dette deltar ca bare 350 ml i selve gassutvekslingen. Luften i lungene ”friskes opp” litt hver gang du trekker pusten, og gassblandingen i alveolene er derfor ikke lik luften utenfor deg. Oksygengass diffunderer fra alveolene til blodet, som blir 100% mettet, og fraktes løst i plasma eller bundet til hemoglobin rundt i kroppen. Under normale, rolige forhold avleveres ca 25% av oksygengassen i vevet. I vevet diffunderer karbondioksid til blodet og transporteres løst i plasma, bundet til hemoglobin eller som bikarbonat. Når blodet ankommer lungene avleveres karbondioksid til alveolene ved diffusjon. Blodet som ankommer lungene vil under normale, rolige forhold være ca 75% mettet med oksygen.